31 des2017
Julevask
– Unnskyld direktør, men er det mulig å få fri i morgen for å hjelpe kona mi med julerengjøringen?
– Ikke tale om!
– Tusen takk… jeg visste jeg kunne stole på deg.
27 apr2017
Skipet med det onde øye
År 1704: Det dansk-norske slaveskipet «Christianus Quintus» er på vei hjem etter en lang ferd til Afrika og Vest-India. Men få dager før det legger til kai i København forsvinner kaptein Munk sporløst fra skipet. Han blir aldri funnet. Ikke gullet hans heller.
To år senere er «Christianus Quintus» igjen på vei sørover mot Afrikas kyst. Thomas av Boueberge og Petter Hortten er ombord – på flukt fra kongen som tror at Thomas er død.
Petter har lovet Sara en ny tilværelse på de fredelige Islas Canarias. Men slik skal det ikke gå.
Julaften inviterer kaptein Bloomfeldt passasjerer og offiserer til middag i sin kahytt. De er tretten til bords. Den natten forsvinner igjen en passasjer fra skipet. Man leter overalt, men han er forduftet. Til Petter Horttens overraskelse synes ingen å bry seg særlig om det. Ikke kapteinen, ikke mannskapet og heller ikke Thomas av Boueberge.
Petter setter i gang sin egen etterforskning og oppdager at det går rykter blant de overtroiske sjømennene om at noen har satt det onde øye på skipet. Og det kan komme til å bli svært truende og klaustrofobisk om bord. Hav og himmel på alle kanter. Og en drapsmann midt i blant dem.
Aschehoug Forlag.
27 apr2017
TØRST
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker 
i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vamyprisme – et svært omdiskutert felt i psykiatrien.
Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.
Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.
Spennende bok igjen av JO NESBØ, Aschehoug Forlag
21 apr2017
Hellas: Redningsselskapet styrker frivillig sjøredning med fire redningsbåter
Redningsbåtene «Nansen», «Europa», «Odin» og «Aigaion» skal brukes av frivillige i Redningsselskapets greske søsterorganisasjon Hellenic Rescue Team (HRT). Båtene er en del av et større samarbeid mellom HRT og Redningsselskapet, som Utenriksdepartementet har støttet med 13 millioner kroner. De to første båtene, «Norway I» og «Norway II», har vært i tjeneste siden henholdsvis 2015 og 2016.
– Det er fantastiske båter med dedikerte frivillige som har fått både utdanning redningsutdanning med midlene fra UD, sier statssekretær Anette Elseth. Dagen før dåpen møtte hun frivillige fra HRT og fikk prøvekjøre redningsbåten «Nansen».
Redningsselskapet først ute
Da 850 000 flyktninger og migranter kom sjøveien til de greske øyene for to år siden hadde HRT 15 sjøredningsbaser, men bare fem enkle båter. Presset på den frivillige redningstjenesten var stort, og mange frivillige tok i bruk egne fritidsbåter for å forhindre at barn og voksne druknet på veien fra Tyrkia til de greske øyene.
I juni 2015 tok Redningsselskapet som første utenlandske organisasjon initiativ til å hjelpe gresk, frivillig sjøredning.
– Sammen har vi oppnådd mye på kort tid. HRT har nå en mye større tilstedeværelse langs kysten av Hellas. Utstyret og de mange frivillige kan utgjøre forskjellen på liv og død på sjøen framover, sier generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet.
Seks båter og ny kompetanse
Gjennom det UD-støttede prosjektet har HRT fått totalt seks nye redningsbåter. Flere hundre frivillige har fått opplæring i førstehjelp, søk og sjøredning på RS Sjøredningsskolen i Horten og lokalt i Hellas.
– Vi har nå godt utstyr og en helt ny kompetanse på sjøredning. Nå skal vi bruke båtene og alt vi har lært på en god og effektiv måte. Båtene er eller blir stasjonert på strategiske steder over hele Hellas, slik at vi kan bistå alle som trenger hjelp – enten de er flyktninger, greske fiskere, seilere eller utenlandske turister, sier HRT-president George Kalogeropoulos.
Greske og norske dåpstradisjoner
På tradisjonelt vis ble redningsbåtene velsignet med hellig vann av en gresk-ortodoks prest, før gudmødrene og gudfedrene klippet en snor i rødt, hvitt og blått.
– Jeg døper deg «Nansen». Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap i din ansvarsfulle gjerning, sa gudmor Anette Elseth, som avsluttet dåpen med å helle en flaske champagne over redningsbåten.
Thessalonikis ordfører Giannis Mpoutaris døpte «Europa», commodore Georgios Perdikouris fra gresk kystvakt var gudfar for «Aigaion» («Egeerhavet«), mens Trine Ditlevsen var gudmor for «Odin».
Norges ambassadør i Hellas, Jørn Gjelstad, var også til stede under dåpen sammen med representanter fra Redningsselskapet, Bruce Reed som leder IMRF (International Maritime Rescue Federation), gresk kystvakt, samt lokale og nasjonale greske myndigheter.
22 mar2017
SJ vil kjøre tog i Norge
Den svenske togoperatøren SJ oppretter et norsk datterselskap som skal delta på anbud om togtrafikken i Norge.
I fjor ble det gjennom Jernbanereformen åpnet for konkurranse om persontogtilbudene på utvalgte strekninger i Norge, med oppstart i desember 2018. Nå kommer SJ som første utenlandske aktør på banen.
– Vi ønsker å bidra til et langt bedre togtilbud for de reisende her i Norge. SJ har 30 års erfaring i et konkurranseutsatt marked, og har operert i Sverige i 160 år. Vi er overbevist om at vi i samarbeid med andre aktører vil sikre at tog blir en mer attraktiv reisemåte for stadig flere i tiden fremover, sier Berit Kjøll som er nyvalgt styreleder i SJ Norge.
– Alt handler om å være så nær kundene som mulig og forstå hva som er viktig for at de skal få en best mulig reiseopplevelse. Dette er en grunnleggende forutsetning for å lykkes, og som SJ har gode forutsetninger for å innfri basert på de erfaringene vi har fra det svenske markedet, sier Kjøll som ønsker konkurranse på jernbanen hjertelig velkommen.
Rollebytte
SJ gikk igjennom samme prosess som det NSB nå opplever, da den svenske togdriften ble konkurranseutsatt i 1989. Siden da har SJ måttet tilpasse seg konkurransesituasjonen og alt det dette fører med seg. De siste 25 årene har de opplevd en fordobling i antall reisende og i 2011 ble den kommersielle trafikken fullt konkurranseutsatt.
Når SJ nå etablerer seg som et norsk selskap er den ferske styrelederen opptatt av at togoperatøren nå blir en tydelig stemme i norsk samferdsel. Kjøll er i den forbindelse spesielt opptatt av to ting.
– Det er utrolig viktig at Norge nå fortsetter prosessen med å få bedret infrastrukturen til den norske jernbanen, herunder sterk satsing på vedlikehold og oppgradering. Nasjonal transportplan ser ut til å bli det løftet norsk jernbane trenger, og grunnlaget for å en enda bedre jernbane er så definitivt til stede. I tillegg er det viktig at jernbanereformens intensjoner også blir realisert. Konkurranseutsettingen av jernbaner kommer til å gi flere og langt mer fornøyde kunder.
Naturlig forlengelse av Oslo-Stockholm-tilbudet
Svenske tog har allerede kjørt til Norge i over 100 år, og med sitt hurtigtogtilbud mellom Oslo og Stockholm i august 2015. Med det ble Sveriges mest populære hurtigtog også Norges mest populære, og antall reisende på strekningen har siden da økt med 28 prosent.
Datterselskapet SJ Norge blir dermed en naturlig forlengelse av dette, men blir etablert som norsk selskap – med norsk styre, ledelse og ansatte. Hvem som skal sørge for at driften går på skinner er foreløpig ikke klart, men rekrutteringen er i god prosess.
19 jan2017
Harpiks
Av Ane Riel
«Det var mørkt i det hvite rommet da far drepte farmor. Jeg var der. Carl var også der, men ham oppdaget de aldri. Det var om morgenen julaften, og det snødde litte grann, men en skikkelig hvit jul ble det ikke det året.»
Slik starter historien om Liv, som vokser opp på en liten øy sammen med mor og far.
Mor er for stor til å komme seg ut av soverommet. Far fyller opp hjemmet med skrot, og melder sin levende datter død. At han også kveler sin egen mor virker helt naturlig for Liv, som i begynnelsen ikke setter spørsmålstegn ved den verden hun lever i. Hun tviler heller ikke på at hun er elsket av sin far, som holder henne skjult i en gammel container.
HARPIKS er en sanselig vakker fortelling om kjærlighet, lojalitet og omsorg. Men det er også en gysende fortelling om angsten for å miste, om ikke å gi slipp, om splittelse og paranoia ¿ og om utilsiktet ondskap.
18 jan2017
Du må yte – sier statsministeren
Inger Schriwer
Av Inger Schriwer i «Ordet Fritt»
Du må yte for å få!
Du må yte for å få er et yndet uttrykk for statsministeren og hennes ministere. Nytale produsert av godt betalte medierådgivere, til bruk for politikere.
I nytale blir selve begrepene og språkets innhold omdefinert av makthaverne.
Mye vekt legges på å omskrive språket slik at den nye terminologien og dagligspråket gjør det umulig å formulere opposisjonelle eller avvikende tanker. De kompliserte ordene blir utryddet og erstattet med enkle begreper.Slik ufarliggjør myndigheter egne handlinger.
Du må yte for å få sier statsministeren og hennes ministere og underregulerer pensjoner. Spesielt alvorlig er det for enslige minstepensjonister. Dette gjelder spesielt mange kvinner. Dette uten å bringe på bane hva de har ytt opp gjennom årene, og uten hensyn til disse kvinner og noen menns arbeidsvilkår i deres oppvekst og datidens normale levemåter.
Du må yte for å få sier statsministeren og hennes ministere når de underregulerer trygden til de uføre, som om det underforstått har vært et valg den uføre har tatt, det å bli syk.
Dette uavhengig av om den uføre har jobbet i mange år før sykdom inntraff.
Spesielt alvorlig er denne underreguleringen av trygd og velferdsgoder for unge uføre med forsørgeransvar.
Du må yte for å få sier statsministeren og hennes ministere til de arbeidsledige og fratar dem arbeidsledighetstrygden etter et år. Uavhengig om den arbeidsledige har stått på og kanskje søkt på hundrevis av jobber i perioden.
Du må yte for å få sier statsministeren og hennes ministere til sosialklienter, som ofte er unge arbeidsledige og uten opparbeidede rettigheter, og reduserer deres stønader dramatisk. Uavhengig om de står på og søker jobber daglig.
Du må yte for å få sier statsministeren og hennes ministere til de svakeste i samfunnet, mens de bevilger skattelettelser til de aller rikeste her i landet, i troen på at det skulle skape mange nye arbeidsplasser. Alle disse millioner av kroner de aller rikeste har økt sine formuer med, snakker de ikke så mye om lenger.
Du må yte for å få sier statsministeren, hennes ministere og resten av stortingsrepresentantene, mens de sitter på sine taburetter og bevilger seg lønnsøkninger og goder som folk flest ser på som en utopi at de noen gang får oppleve.
Statsministeren og hennes ministere liker også å bruke ord som føleri når de omtaler sine meningsmotstandere som påpeker urettferdigheter i samfunnet.
De mener at enkeltindivider bør usynliggjøres, bli endel av en gruppe og kun omtales som statistikk. Hvis man begynner å snakke om enkeltindivider og deres skjebner, da driver man med føleri.
Dette gjelder forøvrig også i andre sammenhenger enn de nevnte eksempler over her.
Men det statsministeren og hennes ministere ikke ser ut til å forstå er at oppegående mennesker evner å bruke både hodet og hjertet samtidig. De evner å kombinere og komme frem til fornuftige løsninger.
02 nov2016
Helsetilsynet skal gjennomgå barnevernssaker
Statsråd Solveig Horne Foto: Ilja C. Hendel
For å få mer kunnskap om behandlingen av barnevernssaker, får nå Statens Helsetilsyn i oppdrag å gå gjennom et større utvalg akuttsaker og saker om omsorgsovertakelse.
Gjennomgang av barnevernet
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne varslet en gjennomgang av enkeltsaker i barnevernet på en konferanse om tillit og rettssikkerhet i desember i fjor.
– Vi vet at det gjøres mye godt arbeid i barnevernet, men barnevernet får ofte kritikk, enten for å ha grepet inn for tidlig eller på feil måte, eller fordi de kommer for sent. Vi ønsker å få et bilde av hvordan systemet fungerer, hvordan tvangssakene behandles og av hva som skjer i de tilfellene det svikter, sier Horne.
Både saksbehandlingen i barnevernet, det sakkyndige arbeidet og behandlingen i fylkesnemnda skal gjennomgås.
Helsetilsynet får oppdraget
Helsetilsynet får et særskilt oppdrag for å gå gjennom et utvalg omsorgsovertakelser og akuttvedtak for å sikre kvaliteten i barnevernet.
– Jeg er trygg på at Helsetilsynet vil kunne løse dette på en god måte. De har høy legitimitet og god kompetanse om barnevernets system og regler, og har det overordnede ansvaret for tilsynet med barnevernet. De kan komme raskt i gang med et oppdrag, sier statsråd Horne.
Barne- og likestillingsdepartementet utarbeider nå et mandat for oppdraget i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet. Her skal det utdypes hva som skal gjennomgås og prosessen for gjennomgangen. Det er også behov for en midlertidig lov som blant annet gir tilgang til opplysninger fra fylkesnemndene. Tidspunkt for når Helsetilsynet skal levere rapport vil bli avklart i det endelige mandatet.
Varierte saker
Antall barnevernssaker som skal gjennomgås må være høyt nok til å dekke ulike deler av landet, store og små kommuner, barn i ulike aldre.
– Enkeltsakene kan samlet gi informasjon om hva som eventuelt svikter og hvorfor svikt oppstår. Gjennomgangen vil gi verdifull kunnskap som vi kan bruke for å videreutvikle barnevernet, sier Solveig Horne.
24 okt2016
Norsk team fra Star of Hope på Haiti – melder om omfattende skader
I kjølvannet av orkanen Matthew kan den nordiske bistandsorganisasjonen Star of Hope fortelle at alle syv skoler med til sammen 3500 barn har fått omfattende skader etter orkanen. Flere av skolene ble gjenoppbygd etter jordskjelvet i 2010, nå ventes en ny ombygging som vil koste nesten 10 millioner.
Rundt midnatt, natt til fredag ​​norsk tid, landet det første norske teamet fra Star of Hope i den haitiske hovedstaden. Dermed drar hjelpeorganisasjon i gang en omfattende planlegging for hjelpearbeidet.
– Først og fremst er det et stort behov for rent vann og mat, sier Håkon Skaug, daglig leder i Star of Hope Norge. – Faren for spredning av sykdommer er stor.
– Som i tidligere katastrofer, setter vi i gang akutt nødhjelp, enten det er på våre skoler eller andre som trenger det. Gjenoppbygningen av skolene blir fase 2, samtidig er det også viktig at barn så snart som mulig kan gå tilbake til en hverdag og redusere traumer som oppstår når boliger og hus er vasket bort av vannmasser, avslutter Håkon Skaug.
09 okt2016
Haitis sjebne drukner i mediene
Norsk hjelpearbeider på Haiti varsler – hungersnød truer 80 prosent av befolkningen
Katastrofen på Haiti akselerer. 80 prosent av befolkningen venter sultkatastrofe og stor fare for koleraepidemi etter at orkanen Matthew raste over landet tidligere denne uken. – Befolkningen er desperate og det er akutt vannmangel, sier hjelpearbeider Håkon Skaug fra Star of Hope i svensk TV4-nyheter.
Mange landsbyer og områder rammet av orkanen har fortsatt ikke blitt nådd med nødhjelp, og nærmere 5 000 mennesker kan være omkommet. Tallet er basert på lokale haitieres egen vurdering.
– Dette er svært kritisk. Ifølge offisielle tall er allerede rundt 30 mennesker døde av kolera. FN har nå begynt å slippe nødhjelp fra fly i områder med akutt mangel på mat og rent vann, som er det store behovet akkurat nå, sier Håkon Skaug leder i Star of Hope Norge, som er på stedet.
Den internasjonale organisasjonen har mer enn 30 års erfaring på Haiti, og et omfattende nettverk av lokale arbeidere og kontakter som kan koordinere hjelpesendinger til sårbare områder.
– Et omfattende hjelpearbeid bør komme i gang snarest. Haitis fattige forsvinner i medienes dekning av orkanens vei til USA, mener Håkon Skaug, og det er vanskelig å nå fram med budskapet om at nødhjelp nå er helt prekært.
Haiti er helt avhengig av egenproduksjon av mat. Avlingene er nå ødelagt og det vil ta seks måneder før de i det hele tatt kan starte nyplanting.
Siden jordskjelvet i 2010 har importprisene på mat økt med 300–400 prosent, noe som betyr at en sultkatastrofe ventes å treffe mye hardere enn tidligere katastrofer i landet.