Levende mareritt for barn i Gaza
I dag er det ett år siden den blodige krigen mellom Israel og Gaza startet. Den gråtkvalte stemmen til en 14 år gammel gutt høres i telefonen: – Hvorfor har ikke Gazas barn noen rettigheter, spør han.
Av Dave Hassell

Foto: Anas Baba/Redd Barna Barn leker i ruinene av det som en gang var hjemmet deres i Beit Hanoun, en av byene på Gaza-stripen som ble hardets rammet av angrepene fra Israel.
Et barn leker nær midlertidige hus som folk nå bor i etter at hjemmene deres ble ødelagt under krigen for ett år siden. Fortsatt lever barn og innbyggere i Gaza i ruiner.
Gutten blir beroliget av en trøstende stemme på den andre enden av telefonlinjen. Men så fortsetter han: – Hvorfor kjenner ingen vår smerte? Jeg vil at ett menneske skal komme og leve i Gaza i bare to timer. Han trenger ikke være her en hel dag, bare to timer for å føle det vi føler. Vi har ikke mat, ingen elektrisitet. Vi har ikke vann. Fremtiden vår er fortapt. Alle barna her trenger psykologisk behandling. Og hvordan skal de leve – alle de barna som har mistet familien sin?
Denne guttens ord, fortalt til en av Redd Barnas krisetelefoner for barn, er opprørende. Samtidig er den hjerteskjærende bønnen hans langt fra uvanlig.
Lidelsene fortsetter
I løpet av de 51 dagene krigen pågikk i fjor, ble mer enn 2200 mennesker drept i Gaza. Minst 551 av dem var barn. 72 mennesker døde i Israel. Seks av dem var sivile. Ett av dem var et barn. Barn på begge sider ble påført enorme lidelser. Og de lider fortsatt.
Barn leker i ruinene av det som en gang var hjemmet deres i Beit Hanoun, en av byene på Gaza-stripen som ble hardets rammet av angrepene fra Israel.
I Gaza ble 100 000 hjem enten sterkt skadet eller lagt i ruiner, det samme ble helsetjenester, skoler og infrastruktur.
Om natten hørte barna buldringen fra dronene over store deler av Gazastripen, som strekker seg over et område på 360 kilometer. Buldringen fra dronene ble avbrutt av lyden fra raketter som krasjet inn i bygninger, og som rev hjem og liv i stykker.
Disse angrepene etterlot mye mer enn alle bygningene som ligger i ruiner. En generasjon med palestinske barn i Gaza lever nå med enorme følelsesmessige påkjenninger og traumer på grunn av krigen, og fordi lidelsene deres fortsetter. Samtidig rapporteres det om israelske barn som lever i konstant frykt for at krigen skal starte igjen.
Lever i konstant frykt
I løpet av det siste året har nesten 4000 personer fra Gaza og Vestbredden ringt til krisetelefonene drevet av Redd Barna. Denne hjelpelinjen gir psykososial støtte slik at folk skal takle påkjenningene de går gjennom. De fleste som ringer er barn
I Gaza ble 100 000 hjem enten sterkt skadet eller lagt i ruiner, det samme ble helsetjenester, skoler og infrastruktur.
I noen av disse områdene, sa nær 90 prosent av foreldrene vi snakket med at barna deres lever i konstant frykt, og sju av ti barn har ofte mareritt om natten.
Skremmende dagligliv
Disse opprørende tallene er del av Redd Barnas nye rapport «Et levende mareritt: Gaza ett år etter». Disse tallene – de bekrefter bare det som barn, Redd Barnas ansatte i Gaza og våre egne øyne forteller oss. Disse barna er traumatisert, og det tar lang tid før de får det bedre.
Nylig fortalte en 12 år gammel jente dette til en ansatt i Redd Barna: – Vi så hjemmene våre bli knust. Jeg gråt, fordi det er der vi har minnene og drømmene våre fra, helt fra den dagen vi ble født. Jeg er redd for at de kan bombe oss igjen. Vi bor i min bestefars hus nå. Minnene mine, bildene, klærne, lekene mine – alt er borte. Jeg klarer ikke leve, jeg føler bare smerte.
De konstante påminnelsene om krigen gjør situasjonen verre for disse sårbare barna. Droner og F-16 flyr jevnlig over hodene deres, og det skytes i grenseområdene og til sjøs. Dette skaper et skremmende dagligliv for barn på begge sider av grensen.
I dag er det lite håp om at lidelsene i Gaza skal ta slutt. Så lenge blokaden opprettholdes, vil gjenoppbyggingen fortsette i sneglefart. Og krigen vil alltid kjennes nær for barna.
Velkommen til debatt i Tidens Agenda.
I våre kommentarfelt er det høyt under taket, og vi setter pris på sterke meninger.
Men…. vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle utgytelser, heller ikke kommentarer ang. etnisitet, religion eller legning. Vis respekt for andre debattanters meninger. Diskuter sak, ikke meddebattanter/personer…
Husk at mange leser dine ytringer her på Tidens Agenda. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Velkommen!
Red.