Hvis du ikke spør..

Skrevet av Ivar Eide.

Av Kristin Sommerseth

En ny rapport fra Redd Barna viser at det finnes svært liten kunnskap om seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier i Norge. Helsesøstre, barnevern, støttesentre og andre hjelpetilbud strever med å fange opp minoritetsbarn som blir utsatt for overgrep.

Det er ingen grunn til å tro at barn med annen kulturbakgrunn enn norsk er mindre utsatt for seksuelle overgrep enn etnisk norske barn. Men få saker avdekkes, og hjelpeapparatet melder om en svært liten andel barn med innvandrerbakgrunn som er utsatt for seksuelle overgrep.

Redd Barna lanserte rapporten «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle» – om utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier.
Rapporten er utført og skrevet av Silje Berggrav.

Les rapporten her.

 
Få saker avdekkes

Redd Barna fikk utført denne kartleggingen, fordi det finnes svært liten kunnskap om seksuelle overgrep i minoritetsfamilier i Norge. De sakene om seksuelle overgrep som når offentligheten, hjelpeapparatet og rettsvesenet, handler i stor grad om etnisk norske familier. Det er imidlertid liten grunn til å anta at barn med annen kulturbakgrunn enn norsk er mindre utsatt for seksuelle overgrep enn etnisk norske barn.

– Rapporten er ingen omfangsstudie. Men vi vet at svært få av disse sakene avdekkes. Helsesøstre avdekker knapt noen slike saker, barnevernet får veldig få av disse sakene, minoritetsbarn kommer i liten grad til støttesentre mot incest eller andre hjelpetilbud. Denne rapporten belyser noen av årsakene til at sakene er så underrapporterte, og hvorfor hjelpeapparatet må tenke nytt om hvordan vi kan nå disse utsatte barna, sier Lars Due-Tønnessen, spesialrådgiver på vold og overgrep i Redd Barna.

Det finnes ingen norske studier som fokuserer spesifikt på seksuelle overgrep i minoritetsfamilier, og det er lite forskning internasjonalt. Rapporten Redd Barna gir ut nå, er en viktig begynnelse for å belyse temaet.

Det er mange mekanismer som kan være årsaker til at saker om overgrep mot minoritetsbarn ikke kommer frem i lyset. En sterk æreskultur og frykt for sanksjoner kan være grunner til at barn og unge fra minoritetsfamilier velger å holde overgrepene skjult.
Årsaker og reaksjoner

Det er flere grunner til at det kan være ekstra tabubelagt å snakke om seksuelle overgrep i minoritetsfamilier, og det er årsaker til at saker om overgrep mot minoritetsbarn kan være vanskeligere å avdekke. Minoritetsbarn og unge som forteller omverdenen om seksuelle overgrep, kan oppleve å ikke bli trodd, å få skylden for overgrepet, å utsettes for vold eller bli presset inn i ekteskap fordi man anses som «uren», eller å bli utstøtt fra familien. Frykten alene for denne typen reaksjoner kan være nok til at barn og unge velge å holde overgrepene skjult. Betydningen av sterke familierelasjoner, ære og skam, seksuell dydighet og lojalitet til foreldre gjør det vanskelig å få historiene frem i lyset.

– Mange med minoritetsbakgrunn er uvant med å snakke om seksualitet generelt. De har ikke ord på deler av kroppen, de kan ikke beskrive kjønnsorganene sine. En del definerer ikke det de er utsatt for som vold eller seksuelle overgrep – de ser på  det som noe vanlig, noe alle opplever, sier psykolog Anna Kaszuba ved Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Sør-Trøndelag.