Jeg døde som 5-åring
Av John C. Krager i Ordet Fritt
Denne historien stammer fra Sør-Trøndelag og er ment som et innlegg i debatten om
reinkarnasjon/gjenfødelse…
Tildragelsen hendte for ca. 20 år siden. Jeg kom over en annonse i en avis ang. et stort, flott hus som var rimelig til salgs, et reparasjonsobjekt. Plasseringen var fin, på en stor tomt helt nede ved sjøen ved Stjørdal.
Jeg hadde på den tiden en venninne på Hell som var villig til å vise vei til eiendommen…selv var jeg ukjent med stedet og lite kjent i området.
Vi dro dit og tok stedet i besiktigelse….stedet var fint og bygningene var store og staselige, som jeg hadde antatt utfra bildet i avisen…om enn noe forfalne.
Det besynderlig var imidlertid en sterk følelse av å ha vært her før…alle ting ved dette store huset og stedet var veldig kjent. Men jeg fikk også en trykkende følelse, som av noe sterkt ubehagelig eller trist…
Min ledsager merket nok min reaksjon og spurte hva som var i veien. Ingenting, svarte jeg, men fortalte om hva jeg opplevde..om min gjenkjennelse, og om den deprimerende følelsen.
Dessuten, sa jeg, her til høyre går en sidevei gjennom skogholtet der, og bak skogen der ligger et sveitserhus og et lite uthus…og en stor hage med frukttrær og bærtrær. Jeg syntes du sa du aldri har vært her, sa mitt følge, og så betuttet på meg. Ja, svarte jeg, det er jeg helt sikker på…
Vi fulgte den veien gjennom skogen…den var bare ca. 100 meter…. så kom vi fram til stedet jeg hadde beskrevet. Det var nøyaktig slik jeg hadde sagt.
Følelsen av sorg og fortvilelse ble her oppe enda sterkere. Jeg begynte faktisk å fryse og skjelve… Du er så blek, sa mitt følge…er du syk?
Denne følelsen satt i meg mens jeg var der:
Her lekte jeg som liten gutt i haven, jeg spiste rips, stikkelsbær og solbær, og epler om høsten…det var et lite paradis. Mor og far og søster, men noe var helt feil…. Men så kom hosten, sorgen, fortvilelsen, savnet…tomheten, men likevel noe vidunderlig i det fjerne….
Siden, en tid etter at jeg kom hjem, fortalte jeg min gamle far om denne hendelsen…kunne jeg allikevel ha vært på stedet som barn, og siden glemt det?
Han tenkte seg om, så gikk det som en dragning over ansiktet hans….så sa han: Nei, du har nok ikke vært der, dvs. siste gang din mor og jeg var der var du bare en liten spire i mors liv. Du skjønner, de som bodde i den sveitservillaen i skogholtet var omgangsvenner av oss….de var bestyrere ved tuberkulosehjemmet som var det store bygget ved sjøen. De mistet sin lille sønn på 5 det året..han var blitt smittet av tuberkulose etter at han på egen hånd hadde vært nede ved hjemmet. Døden innhentet han fort…gallopperende tæring kalte de det…det var helt fryktelig selvfølgelig. Det er over 50 år siden, men det smerter ennå å tenke på den stakkars lille gutten…
Men hvordan kan du kjenne til dette?…..Det var før din tid…og dette har din mor og jeg aldri fortalt deg om.