Bienes Historie

Skrevet av Ivar Eide.

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse.

George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning.

Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

 

«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.
Aschehoug Forlag.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Jeg døde som 5-åring

Skrevet av Ivar Eide.

Av John C. Krager i Ordet Fritt

Denne historien stammer fra Sør-Trøndelag og er ment som et innlegg i debatten om
reinkarnasjon/gjenfødelse…

Tildragelsen hendte for ca. 20 år siden. Jeg kom over en annonse i en avis ang. et stort, flott hus som var rimelig til salgs, et reparasjonsobjekt. Plasseringen var fin, på en stor tomt helt nede ved sjøen ved Stjørdal.
      Jeg hadde på den tiden en venninne på Hell som var villig til å vise vei til eiendommen…selv var jeg ukjent med stedet og lite kjent i området.
      Vi dro dit og tok stedet i besiktigelse….stedet var fint og bygningene var store og staselige, som jeg hadde antatt utfra bildet i avisen…om enn noe forfalne.
      Det besynderlig var imidlertid en sterk følelse av å ha vært her før…alle ting ved dette store huset og stedet var veldig kjent. Men jeg fikk også en trykkende følelse, som av noe sterkt ubehagelig eller trist…
Min ledsager merket nok min reaksjon og spurte hva som var i veien. Ingenting, svarte jeg, men fortalte om hva jeg opplevde..om min gjenkjennelse, og om den deprimerende følelsen.
Dessuten, sa jeg, her til høyre går en sidevei gjennom skogholtet der, og bak skogen der ligger et sveitserhus og et lite uthus…og en stor hage med frukttrær og bærtrær. Jeg syntes du sa du aldri har vært her, sa mitt følge, og så betuttet på meg. Ja, svarte jeg, det er jeg helt sikker på…
      Vi fulgte den veien gjennom skogen…den var bare ca. 100 meter…. så kom vi fram til stedet jeg hadde beskrevet. Det var nøyaktig slik jeg hadde sagt.
      Følelsen av sorg og fortvilelse ble her oppe enda sterkere. Jeg begynte faktisk å fryse og skjelve… Du er så blek, sa mitt følge…er du syk?
      Denne følelsen satt i meg mens jeg var der:
Her lekte jeg som liten gutt i haven, jeg spiste rips, stikkelsbær og solbær, og epler om høsten…det var et lite paradis. Mor og far og søster, men noe var helt feil…. Men så kom hosten, sorgen, fortvilelsen, savnet…tomheten, men likevel noe vidunderlig i det fjerne….
      Siden, en tid etter at jeg kom hjem, fortalte jeg min gamle far om denne hendelsen…kunne jeg allikevel ha vært på stedet som barn, og siden glemt det?
     Han tenkte seg om, så gikk det som en dragning over ansiktet hans….så sa han: Nei, du har nok ikke vært der, dvs. siste gang din mor og jeg var der var du bare en liten spire i mors liv. Du skjønner, de som bodde i den sveitservillaen i skogholtet var omgangsvenner av oss….de var bestyrere ved tuberkulosehjemmet som var det store bygget ved sjøen. De mistet sin lille sønn på 5 det året..han var blitt smittet av tuberkulose etter at han på egen hånd hadde vært nede ved hjemmet. Døden innhentet han fort…gallopperende tæring kalte de det…det var helt fryktelig selvfølgelig. Det er over 50 år siden, men det smerter ennå å tenke på den stakkars lille gutten…
Men hvordan kan du kjenne til dette?…..Det var før din tid…og dette har din mor og jeg aldri fortalt deg om.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Folket som ingen vil ha

Skrevet av Ivar Eide.

Debatten om romfolket raser i norske medier og vekker voldsomme følelser. Det som derimot ofte mangler, er kunnskap om romfolket – eller sigøynerne, som mange av dem faktisk foretrekker å bli kalt. Som et bidrag til en mer informert diskusjon utgis Jahn Otto Johansens «Folket som ingen vil ha – forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa» i nyutgave. Et nyskrevet forord griper rett inn i dagens ordskifte.

«Folket som ingen vil ha» er et dokument om den omfattende undertrykkelsen av sigøynerne, gjennom historien og fram til våre dager. Jahn Otto Johansen hevder at sigøynerne i Øst-Europa til alle tider har vært plassert aller nederst på samfunnsstigen. På bakgrunn av en presentasjon av sigøynernes historie og kultur tar han for seg deres skjebne i de ulike østeuropeiske landene og regionene, med avstikkere til situasjonen i Vest-Europa. Forfølgelsen avtok ikke under de demokratiske regimene som erstattet kommuniststyrene i øst. Johansen påviser hvordan den fortsatt foregår etter et til dels systematisk og grusomt mønster, fra knebling av kulturelle uttrykk til rene pogromaktige, voldelige overgrep.

En svært interessant bok fra Aschehoug om et meget aktuelt tema…

Av Jahn Otto Johansen

 

• Les mer
• Ingen kommentarer

Når Makteliten TRUES – Og ofrene knebles

Skrevet av Ivar Eide.

Av forfatter og journalist Jan Hansen

En historie med iskalde fakta om barnehjemskandalen i Bergen. Både Bergen kommune og staten slapp unna straff for mange brudd på norsk lov, i tillegg til en helt ulovlig drift av Bergens Guttehjem i over  70 år.

                                                                              Utgitt på Licentia Forlag AS i Bodø

 

 

• Les mer
• Ingen kommentarer

Det blå mellom himmel og hav

Skrevet av Ivar Eide.

Kjærlighet i vanviddets tid. Susan Abulhawa er tilbake med en ny roman etter den internasjonale suksessen «Morgen i Jenin».

Aschehoug Forlag

 

I en flyktningeleir på Gazastripen sitter Khaled, en ung palestinsk gutt, og forteller om slekten sin. Han er lenket til rullestolen, og er omgitt av fire generasjoner kvinner: Oldemoren, som kunne snakke med jinnen og bestemor Nazmyieh, som var den vakreste og mest rampete jenta i Beit Daras. Khaleds mor, Alwan, som elsker i det stille og det uendelige og broderer vakre arbeider der hun syr stjerner og månen på plass. Og lillesøster Rhet Shel, som er selve løftet de alle har gitt hverandre, hun som holder solen oppe.

«Det blå mellom himmel og hav» er en sterk fortelling hvor internasjonal storpolitikk og familiehistorie er to sider av samme sak. Den handler om familie og røtter og om hvordan vi definerer oss selv. Det gjelder ikke bare palestinere, det angår oss alle.

Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med «Morgen i Jenin» (på norsk i 2011), som fikk strålende mottakelse og ble en internasjonal bestselger.
Palestinske Abulhawa har kjent den palestinsk-israelske konflikten på kroppen. Foreldrene måtte flykte etter seksdagerskrigen i 1967, og familien ble splittet. Susans omflakkende barndom førte henne til Kuwait, Jordan og den okkuperte delen av Øst-Jerusalem. Etter hvert bosatte hun seg i USA, der frustrasjon over Vestens ensidige framstilling av palestinernes situasjon fikk henne til å begynne å skrive.
Susan Abulhawa er glødende opptatt av palestinske barns situasjon og er grunnlegger av organisasjonen Playgrounds for Palestine, som bygger lekeplasser for barn i okkuperte
områder. «Det blå mellom himmel og hav» (2015) er Abulhawas andre roman.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Blod på snø

Skrevet av Ivar Eide.

Forfatter Jo Nesbø…. donerer inntektene fra sin siste bok til fattige barn i u-land.

Ny bok av Jo Nesbø:

Etter ti Harry Hole-bøker, «Hodejegerne» og «Sønnen» har Jo Nesbø skapt enda et nytt romanunivers.

Hovedpersonen i Jo Nesbøs nye thriller er Olav Johansen, en ordblind leiemorder som har det med å forelske seg.

Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren, en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Hva skjer i Norge?

Skrevet av Ivar Eide.

God bok, av forfatter TOVE STEINBO
Aschehoug Forlag

En debattbok fra den bekymrete
borgeren som tar ordet

Har folket og politikerne skilt lag her i landet? Lever politikerne i sin egen boble? Er det et folkelig opprør på gang, ikke nødvendigvis fra studenter og arbeiderklasse denne gangen, men fra middelklassen? Løftebrudd, pengeskandaler, korrupsjon, politiske spørsmål som blir fortiet eller tabuisert – hvordan er egentlig situasjonen i kongeriket foran valget i september?

Tove Steinbo er den bekymrete bestemoren som tar ordet, stiller ubehagelige spørsmål og maner politikere og byråkrater til ansvar.

Vi har det godt i Norge. Likevel øker misnøyen med politikere og deres forvaltning av våre verdier og økonomiske ressurser.

De politiske nettverkene er blitt for tette, og vi har etter hvert fått mindre og mindre innflytelse over hvem som styrer Norge.

Politikerne tar ikke signalene fra velgerne.

Hva er da vitsen med å stemme?

 

• Les mer
• 1 kommentar

En mann ville bli venn med en elg!

Skrevet av Ivar Eide.

Skrevet i «Ordet Fritt» av Terje Vigen

Det gikk ikke så veldig bra, elgen var først noe motvillig, senere skikkelig irritert. Ok… rett skal være rett… det vites ikke om elgen var norsk eller svensk, eller finsk for den del; moralen må være at ville dyr er ikke kosedyr, okkesom…

Se filmen her…

• Les mer
• Ingen kommentarer

Da tiden forsvant…

Skrevet av Ivar Eide.

Denne historien skriver seg fra Fosen i Sør-Trøndelag. Årstallet er 1970, tidspunktet forøvrig midt i januar måned. En ung mann på knapt 20 år, edruelig og rimelig oppegående, kjører med sin bil fra hjemstedet i Bjugn mot Vanvikan i Leksvik kommune… Der skal han besøke sin kusine og hennes mann og barn.

Bilen han kjører er en Saab 96 med totaktsmotor, forhjulstrekk og frihjul, en meget driftssikker bil på den tiden. Det er ikke lange kjøreturen, ca 8 mil, så kjøreturen skal unnagjøres på drøye timen…

Ved 15.30-tiden starter han hjemmefra, og beregner å være framme før kl. 17.00.
Bitende kaldt er det denne dagen, som det gjerne kunne være i januar i denne tidsepoken….termometeret har krøpet under 20 grader minus. Men varmeapparatet i Saaben virker prima…det er godt og varmt i bilen, så varmt at han har tatt av seg jakka og kjører i skjorteermene…

Etter ca. 25 minutters kjøring kommer han til en liten bakke hvor veien krysser ei lita bru over en bekk. Bekkesilderet er avløp fra et vann på høyre side litt lengre framme. Til venstre er en skogbevokst helling…forøvrig er terrenget kupert med et og annet furutre.

Det er da bilen stanser brått! Han prøver tenningen gang på gang, men det er ikke livstegn. Helt strømløst er det. Da blir han oppmerksom på at også den batteridrevne kasettspilleren han har i passasjersetet er helt død…strømløs den også!

Han går ut av bilen og åpner panseret, studerer ledninger og batteritilkoblinger, men finner ingen feil. Han er fortsatt i skjorteermene, men merker ingen kulde. Furukollene og skogen lyses opp av et forunderlig blankt lys som etterhvert taper styrke og forsvinner…tilbake er bare en stjerneklar vinterkveld…

Han setter seg inn i bilen igjen. Kassettspilleren setter igang med feiende popmusikk. Han vrir på tenningsnøkkelen, og bilen starter villig ved første forsøk slik den vanligvis gjør…

Han kjører videre og kommer fram til bestemmelsesstedet. Der er det litt oppstand, noe han først ikke skjønner grunnen til… men så blir han gjort oppmerksom på at klokken er 20.30!  Man har vært bekymret, og telefonsamtaler har gått fram og tilbake til hjemmet.
Det blir diskutert og snakket mye om hendelsen, men noen plausibel forklaring på det store tidsforbruket kan man ikke komme fram til.
3 – 4 timer er rett og slett blitt borte…

• Les mer
• Ingen kommentarer

Hesten og bjørnen

Skrevet av Ivar Eide.

Under leting i gamle arkiver og papirer ble denne historien funnet, og den er forsøkt gjengitt her i en litt mer forståelig språkform enn den som ble brukt omkring 1750, eller litt tidligere… tidsepoken som originalmanuskriptet er hentet fra. Handlingen foregår på Eid i Sør-Trøndelag, og hovedpersonen i fortellingen, Ander (eller Anders eller Andor…skriften er utydelig) bor på plassen Trøen under Eid.

• Les mer
• Ingen kommentarer