Går det mot regjeringskrise?

Skrevet av Ivar Eide.

Fra enkelte politiske hold blir det hevdet at det kan bli truet med å velte regjeringen på grunn av den markerte avstanden mellom regjeringspartiene og støttepartiene Krf og V i budsjettforhandlingene.

Krf kan ikke akseptere det som oppfattes som forslagets usosiale profil, som særlig rammer barnefamilier og fattige. V på sin side ønsker i tillegg større gjennomslag for sin grønne linje og miljømessige krav.  Frp vil ikke fire i sin økonomiske politikk. Forhandlingene virker å stå i stampe, men vil likevel fortsette på søndag (16. nov).

Etter at budsjettforslaget ble presentert har regjeringspartiene hatt en markert nedgang på meningsmålingene, mens støttepartiene V og Krf har hatt en markert framgang. Ap er den store vinneren på meningsmålingene og skårer på enkelte målinger over 40 %.

På TV2´s meningsmåling 13. dm. skårer H 23,1 % og Frp 11,9 %. Regjeringspartiene har dermed falt ned på 35 % tilsammen ifølge denne målingen. V får 7 % og Krf 7,1%. Ap fikk på denne målingen 36,2 % og Sp 5,4 %.
I snittmåling (gjennomsnitt av alle målinger) 13. november får Ap 39 %, Sp 5,1 %, V 5 %, Krf 5,5 %, H 23,7 % og Frp 11,9 %. Øvrige partier ligger under sperregrensen (som er på 4 %).

• Les mer
• 1 kommentar

Mot rekordvarmt år i Norge

Skrevet av Ivar Eide.

Ferske meteorologiske data viser at det hittil i år har vært 2,3 grader varmere i gjennomsnitt enn normalt. Dersom det ikke blir bitende kaldt på slutten av året blir 2014 et rekordår med tidenes høyeste temperaturer. I Norge er det blitt gjort temperaturmålinger helt siden 1880.

Meteorologer Tidens Agenda har snakket med trekker klare forbindelseslinjer mellom temperaturøkningen og de kraftige regnværsperiodene vi har hatt i 2014. Den forrige/siste varmerekorden ble målt i 2011, med en gjennomsnittstemperatur på 1,8 grader over normalen.
Jevnt over har det i 2014 vært et vintervær 3,7 grader over normalen, det har vært en varmere vår enn noensinne, og sommerværet… spesielt i juli… knuste alle rekorder. I tillegg var høsten varmere enn normalt, med opp mot badetemperaturer enkelte steder i landet i slutten av oktober.

Hva er så denne «normalen» man snakker om?
I meteorologisk sammenheng siktes det til det gjennomsnittlige været i en periode på 30 år. Det er internasjonalt bestemt at vi nå sammenligner klimaet med gjennomsnittet i 1961-1990. Neste «normalperiode» vil bli 1991-2020. Referanseperiodene gjør det mulig å se endringer i temperatur og nedbør periodevis…

Norge fikk  sin første supercelle i august. Det førte til store nedbørsmengder og hagl på størrelse med golfballer på Østlandet. Resultatet var store oversvømmelser. I oktober var det Vestlandets tur, med over 300 millimeter nedbør på 3 dager. Det ga en såkalt  200-årsflom.

Fra stadig flere meteorologiske hold blir det uttrykt bekymring over temperaturstigningen, som betraktes som usunn og settes i forbindelse med global oppvarming.  Det er riktig at det var minst like varmt, eller kanskje varmere, for 1000 år siden…i den perioden da nordmenn og islendinger, med Erik Raude i spissen, bosatte seg på Grønland og bygde seg gårder der… men selv om temperaturen var høy her i nord var den ikke like høy som nå på verdensbasis, blir det hevdet.

Hva som ellers er normalt kan du høre om her.

 

• Les mer
• Ingen kommentarer

Tilskuddet til bevaring av Skibladner foreslås doblet

Skrevet av Ivar Eide.

Regjeringen ønsker å bidra til vedlikehold og stabil drift av Skibladner, som er verdens eldste hjuldamper i rutegående trafikk.

– Vi foreslår at tilskotet til Skibladner blir styrkt med 1 million kroner. Samstundes ønskjer vi å gi ein honnør til det store frivillige engasjementet som er heilt nødvendig for å ta vare på eit viktig kulturminne gjennom aktiv bruk, seier kulturminister Thorhild Widvey.

Skibladner ble bygd på midten av 1800-talet (1856) for passasjer- og godstrafikk på Mjøsa.

Fartøyet, som ble fredet i 2006, har stor kulturhistorisk verdi både når det gjelder historien til distriktet og norsk historie innenfor samferdsel, næringsliv og teknologi.

Skipet går i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik, som er dens hjemmehavn, til de andre Mjøsbyene Hamar, Moelv og Lillehammer.

Det anløper også Kapp ved Kapp Melkefabrikk, Totenvika ved Panengen og Eidsvoll.

 

• Les mer
• Ingen kommentarer

Opprydding i tilskot til kulturtiltak

Skrevet av Ivar Eide.

Statsbudsjettet:

Kulturdepartementet foreslår å rydde opp i forvaltinga og finansieringa av tilskot til kulturtiltak. Dette vil gje ei meir heilskapleg, dynamisk og kunstfagleg grunngjeving for forvaltinga av tilskot til kulturlivet. Mellom anna foreslår regjeringa å samle løyvingane til Norsk kulturfond under ein post (post 55) og at kapittel 320 post 74 blir avvikla frå 2015. (Sjå eiga pressemelding om Kulturrådet.)
Til litteraturhusa i Fredrikstad, Bergen og Oslo vart det i 2014 gjeve eingongstilskot. Desse tilskota er difor ikkje vidareførte.
Tilskot til Kristelig pressekontor blir ikkje vidareført. Særskild stønad til religiøse pressekontor ligg utanfor Kulturdepartementet sin kjerneaktivitet. Tilskot til Landssamanslutninga av nynorskkommunar blir heller ikkje vidareført. Kostnadane til verksemda bør dekkjast av medlemmane i organisasjonen, som i hovudsak er kommunar og fylkeskommunar.
Departementet foreslår å redusere tilskotet til Institutt for journalistikk til 3,5 millionar kroner. Løyvinga har blitt redusert dei siste åra som følgje av at det er forventa at bransjen sjølv tar ansvar for etterutdanning. Regjeringa tar sikte på å avvikle ordninga over tre år.
Tilskotet til Pensjonistforbundet på 1 million kroner blir foreslått avvikla på Kulturdepartementet sitt budsjett. Pengane blir foreslått overførte til styrking av Arbeids- og sosialdepartementet si ordning for driftstilskot til landsomfattande pensjonistorganisasjonar. Flyttinga blir foreslått fordi formålet for tilskotet då det låg under Kulturdepartementet, er overlappande med formålet til ordninga det no blir flytta til hos Arbeids- og sosialdepartementet.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Folketrygden – en anakronisme?

Skrevet av Ivar Eide.

Folketrygden ble innført i Norge ved lov av 17. juni i 1966, og trådte i kraft fra 1. jan. 1967. Den var et stort framskritt og forbedring i forhold til det tidligere sosiale økonomiske sikkerhetsnett for landets innbyggere. Folketrygdloven er siden blitt komplettert og revidert flere ganger.

 

Folketrygden gir økonomisk kompensasjon ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsledighet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering  samt utgifter til arbeidsrettede tiltak mm.

Den økonomiske ytelsen vil imidlertid være høyst forskjellige fra person til person. Ved f.eks. sykdom, svangerskap, arbeidsledighet og uførhet vil de økonomiske ytelsene, etter bestemte regler, bli beregnet etter tidligere inntekter… ikke etter hva du kunne ha tjent…

Ved alderspensjon vil pensjonen bli beregnet etter opptjente pensjonspoeng… som igjen beregnes etter tidligere skattbar inntekt, og ikke etter faktisk samfunnsmessig verdiskapende virksomhet.

Videre beregnes de årlige pensjons-utbetalingene pr. idag etter en gjennomsnittlig levealder på pluss/minus 80 år (Levealderen er økende).  De som dør før oppnådd pensjonsalderalder, som for de fleste er 67 år pr. dd., mister helt eller delvis muligheten til å nyte sitt otium, – slik er det dessverre for mange.  De oppsparte pensjonspengene går tilbake til Folketrygdens felleskasse og ikke til vanlig arv. De som lever aller lengst får naturlig nok en langt større utbetaling enn gjennomsnittet.

Hva om Staten ga lik alderspensjon til alle ved oppnådd aldersgrense, samt lik trygd ved uførhet, og finansierte dette over skatteseddelen slik alle andre samfunnskostnader blir finansiert?  Det ville medføre at de dårligst stilte blir løftet ut av fattigdom og kan få noen gode pensjonsår. De høyest lønnede vil ha muighet til å spare penger til egen alderdom eller tegne tilleggsforsikringer. De vil dessuten spare skatt.

Mer urettferdig enn idag blir det neppe…. og en slik nyordning vil i tillegg frigjøre mange byråkrater som idag er sysselsatt med utregning av  pensjonspoeng og trygder, samt klientbehandling… arbeidstid som kan brukes til produktivt og verdiskapende arb

 

• Les mer
• Ingen kommentarer