Hellas: Redningsselskapet styrker frivillig sjøredning med fire redningsbåter

Skrevet av Ivar Eide.

 

Redningsbåtene «Nansen», «Europa», «Odin» og «Aigaion» skal brukes av frivillige i Redningsselskapets greske søsterorganisasjon Hellenic Rescue Team (HRT). Båtene er en del av et større samarbeid mellom HRT og Redningsselskapet, som Utenriksdepartementet har støttet med 13 millioner kroner. De to første båtene, «Norway I» og «Norway II», har vært i tjeneste siden henholdsvis 2015 og 2016.

– Det er fantastiske båter med dedikerte frivillige som har fått både utdanning redningsutdanning med midlene fra UD, sier statssekretær Anette Elseth. Dagen før dåpen møtte hun frivillige fra HRT og fikk prøvekjøre redningsbåten «Nansen».

Redningsselskapet først ute
Da 850 000 flyktninger og migranter kom sjøveien til de greske øyene for to år siden hadde HRT 15 sjøredningsbaser, men bare fem enkle båter. Presset på den frivillige redningstjenesten var stort, og mange frivillige tok i bruk egne fritidsbåter for å forhindre at barn og voksne druknet på veien fra Tyrkia til de greske øyene.

I juni 2015 tok Redningsselskapet som første utenlandske organisasjon initiativ til å hjelpe gresk, frivillig sjøredning.
– Sammen har vi oppnådd mye på kort tid. HRT har nå en mye større tilstedeværelse langs kysten av Hellas. Utstyret og de mange frivillige kan utgjøre forskjellen på liv og død på sjøen framover, sier generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet.

Seks båter og ny kompetanse
Gjennom det UD-støttede prosjektet har HRT fått totalt seks nye redningsbåter. Flere hundre frivillige har fått opplæring i førstehjelp, søk og sjøredning på RS Sjøredningsskolen i Horten og lokalt i Hellas.
– Vi har nå godt utstyr og en helt ny kompetanse på sjøredning. Nå skal vi bruke båtene og alt vi har lært på en god og effektiv måte. Båtene er eller blir stasjonert på strategiske steder over hele Hellas, slik at vi kan bistå alle som trenger hjelp – enten de er flyktninger, greske fiskere, seilere eller utenlandske turister, sier HRT-president George Kalogeropoulos.

Greske og norske dåpstradisjoner
På tradisjonelt vis ble redningsbåtene velsignet med hellig vann av en gresk-ortodoks prest, før gudmødrene og gudfedrene klippet en snor i rødt, hvitt og blått.

– Jeg døper deg «Nansen». Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap i din ansvarsfulle gjerning, sa gudmor Anette Elseth, som avsluttet dåpen med å helle en flaske champagne over redningsbåten.

Thessalonikis ordfører Giannis Mpoutaris døpte «Europa», commodore Georgios Perdikouris fra gresk kystvakt var gudfar for «Aigaion» («Egeerhavet«), mens Trine Ditlevsen var gudmor for «Odin».
Norges ambassadør i Hellas, Jørn Gjelstad, var også til stede under dåpen sammen med representanter fra Redningsselskapet, Bruce Reed som leder IMRF (International Maritime Rescue Federation), gresk kystvakt, samt lokale og nasjonale greske myndigheter.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Haitis sjebne drukner i mediene

Skrevet av Ivar Eide.

Norsk hjelpearbeider på Haiti varsler – hungersnød truer 80 prosent av befolkningen

Katastrofen på Haiti akselerer. 80 prosent av befolkningen venter sultkatastrofe og stor fare for koleraepidemi etter at orkanen Matthew raste over landet tidligere denne uken. – Befolkningen er desperate og det er akutt vannmangel, sier hjelpearbeider Håkon Skaug fra Star of Hope i svensk TV4-nyheter.

Mange landsbyer og områder rammet av orkanen har fortsatt ikke blitt nådd med nødhjelp, og nærmere 5 000 mennesker kan være omkommet. Tallet er basert på lokale haitieres egen vurdering.

– Dette er svært kritisk. Ifølge offisielle tall er allerede rundt 30 mennesker døde av kolera. FN har nå begynt å slippe nødhjelp fra fly i områder med akutt mangel på mat og rent vann, som er det store behovet akkurat nå, sier Håkon Skaug leder i Star of Hope Norge, som er på stedet.

Den internasjonale organisasjonen har mer enn 30 års erfaring på Haiti, og et omfattende nettverk av lokale arbeidere og kontakter som kan koordinere hjelpesendinger til sårbare områder.

– Et omfattende hjelpearbeid bør komme i gang snarest. Haitis fattige forsvinner i medienes dekning av orkanens vei til USA, mener Håkon Skaug, og det er vanskelig å nå fram med budskapet om at nødhjelp nå er helt prekært.

Haiti er helt avhengig av egenproduksjon av mat. Avlingene er nå ødelagt og det vil ta seks måneder før de i det hele tatt kan starte nyplanting.

Siden jordskjelvet i 2010 har importprisene på mat økt med 300–400 prosent, noe som betyr at en sultkatastrofe ventes å treffe mye hardere enn tidligere katastrofer i landet.

• Les mer
• Ingen kommentarer

EU stenger grensene for menneskerettigheter

Skrevet av Ivar Eide.

Norsk Folkehjelp:

– Utkastet til avtale mellom Tyrkia og EU går på bekostning av menneskerettigheter og folkeretten, og er ikke en tidligere fredsprisvinner verdig, sier Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

I avtalen som ble presentert 7. mars presenterer EU en mulig løsning på flyktningkrisen i form av en avtale med Tyrkia om å returnere alle flyktninger som kommer på gresk jord, også syrere, til Tyrkia. For hver flyktning Tyrkia tar tilbake vil EU bosette en syrer som oppholder seg i Tyrkia. Tyrkia får ytterligere 3 milliarder euro for denne gesten.

– EU-lederne har sviktet. En massereturavtale mellom Hellas og Tyrkia undergraver internasjonale beskyttelsesstandarder og menneskerettigheter, og dermed EUs eget verdigrunnlag og rettsprinsipper. Alle, uavhengig av statsborgerskap, har rett til å søke asyl. Den foreslåtte avtalen vil i praksis være å sette en grense for hvem som har menneskerettigheter og hvem som ikke har det, sier Ørstavik.

Handlingsplanen utarbeidet av EU og Tyrkia mangler også tilstrekkelige tiltak for bedre levekår for de 3 millioner asylsøkere og flyktninger som bor i Tyrkia. Den mangler en plan for økt tilgang til sosial- og helsetjenester og implementering av barne- og likestillingstiltak for å beskytte de mest sårbare.

– Dagens avtale vil derfor mest sannsynlig føre til at flere mennesker på ny legger ut på farefull ferd for å søke beskyttelse for seg og sine. Veien vil bare ta en annen retning og menneskesmuglerne vil legge om strategien. Vi oppfordrer derfor EU-lederne til å styrke muligheten for å etablere trygge og lovlige veier inn i EU for personer som har behov for å søke asyl. Det er eneste måten å forhindre en farlig reise og for å bekjempe uregelmessig smugling, sier Ørstavik.

Norsk Folkehjelp oppfordrer den norske regjeringen og Børge Brende til å ta opp disse bekymringene i sine samtaler med EU.

– EU, som for få år siden mottok Nobels Fredspris, må være seg sitt ansvar bevisst. Brende bør be EU revidere de foreslåtte tiltakene i avtalen med Tyrkia. Vi må bidra til at ingen avtale blir signert som går på bekostning av menneskerettigheter og grunnleggende frihet, sier Ørstavik.

Sett i lys av den nyeste udemokratiske utviklingen i Tyrkia mener Norsk Folkehjelp det være uheldig om Tyrkias tiltredelsesprosessen til EU er en del av avtalen mellom EU og Tyrkia for å løse flyktningkrisen.

Avtalen høster kritikk fra europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for flyktningers rettigheter, og for bedring av deres livssituasjon. European Council of Refugee and Exiles (ECRE), FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), UNICEF og Amnesty har alle vært tydelige på at avtalen undergraver flyktninger rett til å søke asyl, deres sikkerhet og verdighet. Solidar-nettverket bestående av 60 sivilsamfunns organisasjoner, hvor også Norsk Folkehjelp er tilsluttet, har sendt en henvendelse til beslutningstagerne i EU hvor det oppfordres til å utvikle europeiske løsninger i tråd med menneskerettighetsforpliktelser, basert på solidaritet og ansvarsfordelingsmekanismer.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Afrika trenger flere våpen

Skrevet av Ivar Eide.

– Norge må begynne å eksportere flere våpen til Afrika. Det er umulig å vinne denne krigen uten bedre våpen. Norsk innsats må oppskaleres, sier Kari Helene Partapuoli, leder av Utviklingsfondet.

Krig og konflikt har preget mange utviklingsland, og siden 2. verdenskrig har de fleste væpnede konflikter i utviklingsland startet på landsbygda. Dette er ofte svært fattige områder hvor ungdom har få muligheter. Det gjør veien til opprør kort. Krigen mot fattigdom er intet unntak. Det er nødvendig med flere og bedre våpen med lengre rekkevidde dersom denne krigen skal vinnes.

– Børge Brende har selv uttalt at sult er et av verdens største løsbare problemer. Nå må dette tas på alvor av norske myndigheter. Afrikanske land har bærekraftig landbruk høyt på sin prioriteringsliste. Det er avgjørende med en langt større satsing på dette feltet. En langsiktig satsing på bærekraftig landbruk er en langsiktig investering mot enda flere kriser i framtiden, fortsetter Partapuoli.

Klimaendringer fører i tillegg til at forholdene for matproduksjon blir vanskeligere. Det betyr at det i fremtiden er enda større risiko for konflikt over naturressursene. Langsiktig satsing på bærekraftig landbruk gjør lokalbefolkningen bedre rustet når krisene inntreffer. Det sikrer både utvikling, stabilitet og fattigdomsbekjempelse.

– Tall fra Verdensbanken sier at vekst i landbruket er over dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i hvilken som helst annen sektor. Det er på tide å brette opp armene og skaffe de våpnene som kan vinne krigen. Krigen mot fattigdom er den viktigste krigen vi kjemper – og dette er den beste måten å vinne på, avslutter Partapuoli.

Start en ny krig: www.startanewwar.com

• Les mer
• Ingen kommentarer

Norge best?

Skrevet av Ivar Eide.

Av Ieva Z. Rise

Norges utenriksminister Borge Brende i forbindelse med debatten om utsendelse av asylsøkere til Russland uttalte til VG 23.1.2016 følgende:

– Det russiske aktører har sagt til meg, er at de er såret over hvordan Russland nå har blitt omtalt på i den norske debatten. De opplever at det er skapt et inntrykk av at Russland ikke er et trygt land, sier Brende til VG på telefon fra Davos.

Det er helt forståelig at de russiske aktørene blir såret av de uttalelsene som har kommet om Russland og Russlands evne til å behandle asylsaker og gi beskyttelse.

De uttalelsen som har kommet de siste dagene vitner om en type grunnholdning som det synes som mange nordmenn samt en del norske institusjoner innehar – altså at Norge er best og at det er best for ”alle” å være i Norge. Men er det virkelig slikt?

Jeg ser denne type holdninger gang på gang. Hva vitner denne type holdninger at ”Norge er best” om?

I mitt arbeid jobber jeg stadig med barnevernssaker og utenlandske familier. Også den norske barneverntjeneste synes å ha en grunnholdning at det beste for barna som de kommer i kontakt med er å vokse opp i Norge og da i en del tilfeller avskåret fra barnets familie, slektninger i hjemlandet, barnets språk, kultur, religion. Jeg har klienter hvor så å si hele barnets slekt bor i hjemlandet og gjerne en av foreldrene også. Foreldrene ønsker å flytte til hjemlandet med barna som blir holdt igjen i Norge av barnevernet. Den norske barneverntjenesten gjør som regel ingenting for å forsøke å undersøke om barnets beste vil kunne være å flytte til hjemlandet og å vokse opp der hos den andre foreldre eller hos slekt. Det er jeg som foreldrenes advokat som gjerne etablerer kontakten med barnets familie i hjemlandet og barneverntjenesten der. Dette er ofte likevel ikke interessant for barneverntjenesten som synes å være svært skeptisk til andre land og synes aktivt å lete etter argumenter for å holde barnet i Norge avskåret fra de grunnleggende menneskerettigheter som barnet har krav på etter barnekonvensjonen slik som for eksempel barnets storfamilie, kultur, identitet, språk og religion. Med holdningen om at det uansett må være best i Norge, bryter således den norske barneverntjenesten og gjerne også de norske domstolene grunnleggende menneskerettigheter i disse saker. I desember 2015 kom det nye retningslinjer basert på for lengst eksisterende regelverk for hvordan barneverntjenesten skal arbeide med familier med utenlandsk opprinnelse.

I min første sak for tingretten etter at disse retningslinjene kom, var det verken barneverntjenesten eller domstolen særlig interessert i å høre på noe som handlet om barnas hjemland. Klart at foreldre ble såret og kulturen og folket familien kommer fra, ble såret. Dette er en mor og flere barn som gjerne flytter til hjemlandet men som blir holdt igjen her på grunn av denne holdningen om at det må være best i Norge. En slik grunnholdning hvor man så sterkt nedvurderer andre land, vitner om noe svært lite hyggelig. Norge har historien om assimilering av taterbarna og vi vet at det har vært holdninger i verdenshistorien om at vise folkegrupper eller land er best. I tråd med slike holdninger er det blitt begått noen av de største overgrep i menneskehistorien. Kanskje det er på tide å åpne horisonten å forstå at på samme måte som barn kan fint vokse opp i andre land så kan også andre land behandle asylsøknader og ta vare på asylsøkere.

Ieva Z. Rise
advokatfullmektig

• Les mer
• Ingen kommentarer

Snakk med barna

Skrevet av Ivar Eide.

Av Marianne Skogen og Grete Vandvik

Barn får med seg de sterke bildene på TV og nettet. Redd Barna anbefaler å snakke med barna om det som skjer. Her er våre tips og råd til hvordan du kan snakke om flyktningkrisen.

 

Mange foreldre og andre voksne tar nå kontakt med Redd Barna og spør hvordan de kan snakke med barn om flyktningkrisen. Barn er forskjellige, de oppfatter ting ulikt, og reagerer ulikt. Men det er viktig at voksne tar seg tid til å snakke med barn om det som skjer, og spesielt om det arbeidet som gjøres for å løse konflikten og å hjelpe de som rammes. Barn som er redde og usikre trenger trygge voksne som tar ansvar og bryr seg.
Barn trenger kunnskap for å forstå

Barn lever i den samme verden som oss voksne, og de orienterer seg så godt de kan. De trenger å få kunnskap om det som skjer rundt dem, og de trenger å forstå. De får ofte med seg langt mer enn vi tror. Men ofte kjenner de ikke til hele bildet. De får tak i bruddstykker som de selv setter sammen til en helhet. De fyller inn selv der hvor det er hull. Dette samsvarer ikke alltid med virkeligheten. Barn trenger hjelp av voksne for å forstå, se sammenhenger og gjøre informasjonen håndterlig. Barn blir også tryggere når de får gode, troverdige forklaringer på det de ser og hører om. Barn har ofte et iboende ønske om å gjøre noe for å hjelpe andre barn de ser har det vondt. Å snakke med barna om det som skjer, svare på spørsmålene deres og forklare, kan både bidra til å berolige dem, og det kan samtidig vekke engasjement og tro på at det nytter å hjelpe.
Her er noen tips til voksne om hvordan man kan snakke med barn:

Lytt til barna.
La barna spørre om hva de ikke forstår. Reflekter sammen med barna om hva de tenker og tror. Samtalen kan ta utgangspunkt i et nyhetsinnslag på Supernytt , eller kanskje kjenner barnet noen som kommer fra området.

Vær konkret og ærlig.
Unngå å bruke vanskelige ord og uttrykk. Ta hensyn til alder. Både små og litt større barn kan ha behov for å forstå. Ikke si ting som ikke stemmer med virkeligheten, fordi du vil skjerme barnet. Men du må ikke fortelle absolutt alt.

Fortell om løsninger.
Trygg barna ved å fortelle om alt som nå gjøres for å finne løsninger. Snakk om de voksnes ansvar og innsats for å få slutt på krig og vold. Fortell at de voksne har ansvaret for å finne løsningene, selv om det er svært vanskelig problemer som skal løses. Husk at du ikke må gi svaret på alt. Det er lov å si at dette er vanskelig.

Informér om flyktninger.
Mennesker flykter fra krig og overgrep. Snakk med barna om hva en flyktning er og hvorfor millioner av mennesker i verden er flyktninger.

Støtt barns initiativ.
Barn som på en eller annen måte får anledning til å gjøre noe i forhold til krigen, vil ofte oppleve større grad av mestring og mindre frykt. Voksne bør stimulere og støtte barn som ønsker å hjelpe til. Barn kan lage basar eller innsamlingsaksjoner, de kan lage teater og utstillinger eller sende brev og tegninger med oppfordringer om fred til egen og andres regjeringer.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Dette flykter de fra

Skrevet av Ivar Eide.

Av David Brændeland

Khalid (7) mistet hånda etter et rakettangrep på skolen hans tidligere i år. Over 2 millioner syriske barn får ikke gå på skole fordi landet deres er i krig.

Elevene ved barneskolen i Idleb i Syria var akkurat ferdige med eksamen, og hadde tatt friminutt, da to raketter traff skolen deres. Tre lærere og tre elever omkom, 50 barn ble skadd. En av dem var Khalid, som mistet armen i angrepet.

Når et nytt skoleår begynner i Syria denne uken står mange stoler og klasserom tomme, eller ødelagte på grunn av liknende bombeangrep. Mellom 2,1 og 2,4 millioner syriske barn får ikke gå på skolen på grunn av krisen i landet, viser en ny rapport av Redd Barna.

Hyppig bombing gjør at skoler ofte må stenge i dager eller uker, eller lærere må flytte klasserom til bomberom i mørke kjellere. Mer enn halvparten av alle angrep mot skoler i verden de siste fire årene har skjedd inne i Syria.

51 angrep på skoler

Før krigen startet i 2011 var Syria et av landene i verden hvor flest barn fikk gå på skolen. Nå får flertallet av barna ikke skolegang og landet er i ferd med å få barn som går glipp av hele skolegangen sin.

Kun 17 % av barna som er flyktninger inne i eget land i dag får lære på skolebenken, og i områdene som er verst rammet av kamper og flyangrep, er det bare 6 % som går på skole.
Skoler i Syria blir systematisk bombet, ødelegges, blir overtatt av væpna styrker og brukt til våpenlagre og tortursentre.

De siste fire årene har det vært mer enn 4.000 angrep på skoler inne i Syria.

– Skolegangen til barna i Syria er bokstavelig talt under angrep. En hel generasjon syriske barn er i ferd med å miste framtiden sin på grunn av de massive angrepene på skoler.
Kareem var på skolen da den ble angrepet av raketter. 50 barn ble såret, og fem barn og tre lærere ble drept

Det er lett å forstå at familier flykter til Europa når foreldre i Syria ikke engang kan sende barnet sitt på skolen om morgenen og vite at det vil overleve:

– Barn risikerer i dag livet for å gå på skolen. Vi ser eksempler på at missiler lander i skolegårder, lærere blir truet på livet av styrker som kjemper seg inn i klasserommene og det undervises i mørke bomberom.

Før krigen var Syria kjent for sine ingeniører, lærere og vitenskapsmenn og – kvinner. I dag sitter de samme menneskene som flyktninger på jernbanestasjonen i Beograd eller ved gjerdet på grensen til Ungarn.

Kilde: Redd Barna

• Les mer
• Ingen kommentarer

Dette gjør Røde Kors for flyktningene i Norge

Skrevet av Ivar Eide.

Av Marte Spets

Norges Røde Kors driver egne aktiviteter rettet mot flyktningene som kommer til Norge, og bistår også myndigheter og andre. Innsatsen skaleres nå opp.

Norge opplever en økt tilstrømming av flyktninger på grunn av den pågående flyktningkrisen i Europa. Norges Røde Kors hjelper hele veien, fra Syria, gjennom Europa og også i Norge. Vi setter i gang nye tiltak og oppskalerer eksisterende tiltak flere steder i landet.

Bistår nyankomne til landet
Oslo Røde Kors har helt nylig opprettet en tjeneste der Røde Kors-frivillige hver dag tar kontakt med enslig mindreårige asylsøkere og barnefamilier som sitter og venter på å få registrert seg hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Dette er erfarne frivillige, som har trening i slike situasjoner.

Røde Kors er stadig i dialog med myndightenen om hvordan vi kan bidra i håndteringen av den økte tilstrømningen av flyktninger. Røde Kors er også i dialog med aktører på steder der det planlegges å bli opprettet midlertidige nødly-ordninger som resultat av den økende flykningstrømmen.

Bistår på asylmottak
Røde Kors er til stede på ca. 70 asylmottak over hele landet, og det er i den senere tiden satt i gang flere nye tiltak.

Vi mobiliserer også for å kunne være til stede med frivillige på nye mottak som skal etableres i høst for enslige mindreårige asylsøkere.

Frivillige er på asylmottakene med aktiviteter som kan bidra til en positiv og meningsfull fritid for de som bor der.

Vil du bli frivillig i Røde Kors? Meld deg, så tar vi kontakt med deg.
Les mer om hvordan du kan hjelpe gjennom Røde Kors.

 

• Les mer
• Ingen kommentarer

Har reddet 499 mennesker på fire uker

Skrevet av Ivar Eide.

– Vår tilstedeværelse utgjør en forskjell, sier skipsfører Lars Solvik på redningsskøyta «Peter Henry von Koss», som er stasjonert på den greske øya Lesvos. Siden slutten av juli har mannskapet reddet 63 barn, 52 kvinner og 384 menn.

RS «Peter Henry von Koss» har vært i operativ tjeneste på Lesvos siden 27. juli. Tirsdag denne uka overlot mannskapet, som består av tre sjøansatte fra Redningsselskapet og tre fra norsk politi, redningsskøyta til et nytt vaktlag.

Redningsskøyta er den norske regjeringens bidrag til «Operasjon Poseidon», EUs grensekontrolloperasjon i Hellas, og patruljerer farvannet mellom greske Lesvos og Tyrkia. I tillegg til grensekontroll har det avtroppende vaktlaget gjennomført 14 søk- og redningsoperasjoner, og reddet til sammen 499 personer.

Mange timer i vannet
Noen redningsaksjoner har vært mer dramatiske enn andre. Natt til 21. august oppdaget skipsfører Lars Solvik svake lysglimt i mørket. Da lyskasteren sveipet over, så mannskapet ti personer i vannet.

– De hadde vært i sjøen i mange timer etter at gummibåten hadde gått i oppløsning og sunket, sier Solvik.

Mannskapet fikk de 10 om bord, og fant to til i live rett etterpå. De tok også om bord en person som hadde druknet. En lokal fiskebåt fant de to siste fra forliset, også dem i live.

Kastet fra vannscooter
I følge tall fra Amnesty International har 33 000 mennesker kommet sjøveien fra Tyrkia til Lesvos bare nå i august. De fleste betaler rundt 1 200 dollar for en plass i en overfylt gummibåt. Enkelte blir også fraktet over på vannscooter.

– Det gjorde inntrykk da vi fant en mann og en kvinne som hadde blitt kastet av en vannscooter etter at sjåføren ble oppdaget av gresk kystvakt. Vi fant først mannen. Etter et lengre søk fant vi kvinnen, som da hadde vært sju-åtte timer i sjøen. Hun skrek og ropte da hun skjønte at hun var funnet. Det var både tragisk, dramatisk og godt på samme tid, sier Solvik.

– En tøff oppgave
Generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet synes det er godt å se at RS «Peter Henry von Koss» er et viktig bidrag i søk- og redningsarbeidet i Hellas.

–Dette er en humanitær katastrofe som vokser i omfang, og jeg er glad for at vi kan hjelpe med det vi kan best – å redde liv på sjøen. Jeg er utrolig stolt av mannskapene våre. De har en tøff oppgave, og møter helt andre situasjoner enn det de vanligvis gjør langs norskekysten, sier Lind.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Mangler mat og medisiner i Hellas

Skrevet av Ivar Eide.

Tusenvis av barn og voksne som nå har flyktet til Hellas mangler mat, rent vann og medisiner.

Av David Brændeland

Mange familier som nå befinner seg på Lesbos, Chios og Kos, får ikke dekket grunnleggende behov som vann, mat og husly.

Noen av de barna på øyene vi vanligvis kjenner som ferieøyer, har gått flere dager uten å spise, viser en rapport fra Redd Barna.

I de overfylte leirene på øyene mangler 90 prosent husly, og de sanitære forholdene er svært mangelfulle.

Rapporten avdekker hvordan barn er også ekstra utsatte for helseplager, og er utsatte for magesmerter, diaré, utslett, hodepine. Mange har ikke rent vann eller et sted å bo. De er redde for slanger, skorpioner og rotter som går rundt i de provisorisk opprettede flyktningleirene her.

Barn lider mest

Det er svært dårlige forhold på de overfylte leirene, som i år har mottatt over 77000 flyktninger, ifølge FN. Mange familier bor nå i leire uten tilstrekkelig tilgang på mat eller helsehjelp og uten noe sanitært system.

Bare de sterkeste greier å få tak i nødhjelpen som deles ut. Det betyr at de svakeste, ofte barn, er ekstremt utsatt. Mange barn har fortalt oss at de ikke har nok mat, og kun får spise en gang om dagen.

– Dette sier noe om Hellas’ manglende evne til å møte flyktningkrisen. Når mange grekere selv lever under fattigdomsgrensen, er det åpenbart at Hellas ikke er skodd for dette, sier leder av Redd Barnas norgesprogram Janne Raanes.
Kommer fra Syria

Over 90.000 båtflyktninger har så langt i år ankommet det økonomisk kriserammede Hellas, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Bare siden nyttår har over 100 000 mennesker flyktet til Hellas, de fleste fra Syria og Afghanistan.

Som følge av situasjonen på Lesbos, Chios og Kos, begynte Redd Barna denne uken å distribuere nødhjelp i leirene på øyene.

– Det er svært spesielt at Redd Barna setter i gang en slik internasjonal nødhjelpsrespons innenfor Europas grenser, sier Raanes.

Ifølge IOM har rundt 188.000 mennesker blitt reddet i forsøk på å krysse Middelhavet hittil i år. Hellas har sammen med Italia mottatt de langt fleste.

Kilde: Redd Barna

• Les mer
• Ingen kommentarer