Opprydding i tilskot til kulturtiltak

Skrevet av Ivar Eide.

Statsbudsjettet:

Kulturdepartementet foreslår å rydde opp i forvaltinga og finansieringa av tilskot til kulturtiltak. Dette vil gje ei meir heilskapleg, dynamisk og kunstfagleg grunngjeving for forvaltinga av tilskot til kulturlivet. Mellom anna foreslår regjeringa å samle løyvingane til Norsk kulturfond under ein post (post 55) og at kapittel 320 post 74 blir avvikla frå 2015. (Sjå eiga pressemelding om Kulturrådet.)
Til litteraturhusa i Fredrikstad, Bergen og Oslo vart det i 2014 gjeve eingongstilskot. Desse tilskota er difor ikkje vidareførte.
Tilskot til Kristelig pressekontor blir ikkje vidareført. Særskild stønad til religiøse pressekontor ligg utanfor Kulturdepartementet sin kjerneaktivitet. Tilskot til Landssamanslutninga av nynorskkommunar blir heller ikkje vidareført. Kostnadane til verksemda bør dekkjast av medlemmane i organisasjonen, som i hovudsak er kommunar og fylkeskommunar.
Departementet foreslår å redusere tilskotet til Institutt for journalistikk til 3,5 millionar kroner. Løyvinga har blitt redusert dei siste åra som følgje av at det er forventa at bransjen sjølv tar ansvar for etterutdanning. Regjeringa tar sikte på å avvikle ordninga over tre år.
Tilskotet til Pensjonistforbundet på 1 million kroner blir foreslått avvikla på Kulturdepartementet sitt budsjett. Pengane blir foreslått overførte til styrking av Arbeids- og sosialdepartementet si ordning for driftstilskot til landsomfattande pensjonistorganisasjonar. Flyttinga blir foreslått fordi formålet for tilskotet då det låg under Kulturdepartementet, er overlappande med formålet til ordninga det no blir flytta til hos Arbeids- og sosialdepartementet.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Folketrygden – en anakronisme?

Skrevet av Ivar Eide.

Folketrygden ble innført i Norge ved lov av 17. juni i 1966, og trådte i kraft fra 1. jan. 1967. Den var et stort framskritt og forbedring i forhold til det tidligere sosiale økonomiske sikkerhetsnett for landets innbyggere. Folketrygdloven er siden blitt komplettert og revidert flere ganger.

 

Folketrygden gir økonomisk kompensasjon ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsledighet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering  samt utgifter til arbeidsrettede tiltak mm.

Den økonomiske ytelsen vil imidlertid være høyst forskjellige fra person til person. Ved f.eks. sykdom, svangerskap, arbeidsledighet og uførhet vil de økonomiske ytelsene, etter bestemte regler, bli beregnet etter tidligere inntekter… ikke etter hva du kunne ha tjent…

Ved alderspensjon vil pensjonen bli beregnet etter opptjente pensjonspoeng… som igjen beregnes etter tidligere skattbar inntekt, og ikke etter faktisk samfunnsmessig verdiskapende virksomhet.

Videre beregnes de årlige pensjons-utbetalingene pr. idag etter en gjennomsnittlig levealder på pluss/minus 80 år (Levealderen er økende).  De som dør før oppnådd pensjonsalderalder, som for de fleste er 67 år pr. dd., mister helt eller delvis muligheten til å nyte sitt otium, – slik er det dessverre for mange.  De oppsparte pensjonspengene går tilbake til Folketrygdens felleskasse og ikke til vanlig arv. De som lever aller lengst får naturlig nok en langt større utbetaling enn gjennomsnittet.

Hva om Staten ga lik alderspensjon til alle ved oppnådd aldersgrense, samt lik trygd ved uførhet, og finansierte dette over skatteseddelen slik alle andre samfunnskostnader blir finansiert?  Det ville medføre at de dårligst stilte blir løftet ut av fattigdom og kan få noen gode pensjonsår. De høyest lønnede vil ha muighet til å spare penger til egen alderdom eller tegne tilleggsforsikringer. De vil dessuten spare skatt.

Mer urettferdig enn idag blir det neppe…. og en slik nyordning vil i tillegg frigjøre mange byråkrater som idag er sysselsatt med utregning av  pensjonspoeng og trygder, samt klientbehandling… arbeidstid som kan brukes til produktivt og verdiskapende arbeid…

 

En ting er likevel helt sikkert: Penger er ikke alt…

 

 

 

 

 

 

• Les mer
• Ingen kommentarer

Samfunn… Hva er det?

Skrevet av Ivar Eide.

Det mest nærliggende  vi tenker på i den forbindelse er kanskje familien, og deretter lokalsamfunnet? Hva med vår kommune, distriktet vårt, vår by? Tenker vi på Norge som et samfunn… eller Skandinavia? Det europeiske samfunn eller verdenssamfunnet?

Ytterpunktene her er familien og verdenssamfunnet.  Innad i familien faller det vanligvis naturlig å være solidariske, føle samhold, tilknytning, ansvar, kjærlighet…. Hva med lokalsamfunnet… eller ditt land? Verdenssamfunnet?  Hvor går grensen for vår følelse av ansvar og solidaritet?

Det er lenge siden vi bare kjente til hendelser innenfor vår egen dørstokk, i nabolaget eller litt fra nyhetene i radio. Moderne media….  internett, verdensaviser, satellitt-tv, sosiale elektroniske kanaler osv. bringer oss nytt fra hele verden om godt og vondt… dessverre med en overvekt på tragedier og nød…

Hva med oss her hjemme på berget… hvor går våre grenser ihht. forpliktelser og ansvar… hvor mye verdensborgere er vi?

Hva mener du?

• Les mer
• 1 kommentar

Hvor går Ukraina?

Skrevet av Ivar Eide.

Det startet med Kiev-riket, som ble etablert av øst-slaverne på 800-tallet. Riket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon av Russland og tilliggende områder på 1200-tallet.   Statene i området kom etterhvert under polsk og litauisk innflytelse, og Ukraina ble en del av Det polsk-litauiske samvelde.

• Les mer
• Ingen kommentarer

Hesten og bjørnen

Skrevet av Ivar Eide.

Under leting i gamle arkiver og papirer ble denne historien funnet, og den er forsøkt gjengitt her i en litt mer forståelig språkform enn den som ble brukt omkring 1750, eller litt tidligere… tidsepoken som originalmanuskriptet er hentet fra. Handlingen foregår på Eid i Sør-Trøndelag, og hovedpersonen i fortellingen, Ander (eller Anders eller Andor…skriften er utydelig) bor på plassen Trøen under Eid.

• Les mer
• Ingen kommentarer

På sporet av ungdomskilden?

Skrevet av Ivar Eide.

Tidsskriftet Science publiserte i vår resultater etter en forskning utført av amerkanske vitenskapsmenn i Boston, hvor forsøk på mus har vist at aldring kan bremses og stagneres (og kanskje reverseres?).

        

• Les mer
• Ingen kommentarer